På innsiden av Stavern skole: – Skal levere et bygg med null feil

Midt under en omvisning i den forlatte og tomme skolebygningen i Stavern høres plutselig en dør som smeller igjen i hovedinngangen nede. 

En ung mann kommer ruslende, litt spørrende i blikket. 

– Vet du hvor jeg kan finne administrasjonen? spør han. 

Mannen er på utkikk etter vikarjobb og innser raskt at bygningen verken inneholder administrasjon, elever eller lærere. 

Siden skoleslutt i fjor sommer har det vært tomt for folk. Og siden kommunestyret vedtok full rehabilitering av Stavern skole, framfor å bygge ny på Brunla, har det gått et drøyt år.

Fem ulike byggeår

Denne uka tok rektor Arnfinn Folkmar Brevik seg en liten befaringsrunde sammen med prosjekteringsleder Anita Rygh fra Backe - for å få en oppdatering på hvordan det går med arbeidene.

– Vi håper jo at det kommer fortest mulig i gang. Det håper dere også, sikkert, sier Brevik. 

– Ja, vi er superklare for å starte. Men det må undersøkes og finnes ut av hva vi faktisk har å jobbe med, når man har fem ulike byggeår å forholde seg til, med ulike byggeskikker. Noen bedre enn andre. Dere skal få et bygg som vil vare og fungere i mange, mange år framover, og som leveres med den kvaliteten som dere forventer, sier Rygh. 

– Ja, når vi først er ute av skolebygningen er det viktig at det blir gjort ordentlig, så vi har et bygg som varer i mange tiår framover. Det må ikke bli noe lappverk. For det har jeg sett eksempler på i en del skoleprosjekter, sier rektor Brevik, og får følgende lovnad i retur fra prosjekteringslederen: 

– Det er det aller viktigste for oss. Vi skal levere et bygg med null feil, som fungerer både funksjonelt og teknisk. 

Svakheter i fasader og vinduer

Den eldste delen av Staven skole ble bygget en god stund før Titanic la ut på sin jomfrutur over Atlanterhavet, før Thor Heyerdahl ble født og før første verdenskrig startet. 

Kjernen i bygget der befaringen starter er nemlig fra 1908. 

– Og så er påbygget fra 1958. Det er 50 års forskjell der, bare i hvordan man bygger ting. Det er slike ting vi må forholde oss til, sier Rygh. 

De øvrige delene som utgjør Stavern skole er bygget i 1964, 1979 og 2000. Men selv den nyeste delen - som er drøye 20 år gammel - har noen åpenbare svakheter. 

– Vi har undersøkt fasadene i bygget som er fra 2000, og det viser seg at de er dårligere enn vi først antok. Vinduer, yttervegger og så videre. Nå undersøkes det om vi skal bygge den helt ny, sier Rygh. 

– Det er på en måte underlig, sier rektor Brevik. 

– I 2000 gjør man et valg om å gjøre noe, og så skal det bare vare i 20 år. Det synes jeg er et tankekors. 

Oppdager stadig nye feil

Anita Rygh sier man er inne i en svært hektisk periode i rehabiliteringsarbeidet, selv om det meste av jobben fortsatt gjøres på kontor og ikke i “i felt”. 

– Vi produserer og jobber masse med tegninger, beskrivelser og undersøkelser for å få definert hva vi faktisk skal gjøre. Helt ned til hver minste stikkontakt, hvor den skal plasseres. Om ikke lenge må vi undersøke fundamenteringen på bygget, så da kommer det en gravemaskin og begynner å grave et hull, for å se hva det er vi har å jobbe med, og hva de eksisterende fundamentene tåler av ytterligere belastning. Prosjektet er blitt større enn det var i utgangspunktet, fordi man stadig finner nye ting. Det dukker stadig opp noe. 

– Kan du gi et eksempel? 

– Fasadene er det store som dukker opp nå. Status på dem, og hvordan vi skal håndtere dem. 

– Hva er problemet? 

– De er ikke energieffektive nok. Det er vinduer som lekker og ting er råttent, sier Rygh. 

Kartlegger fortsatt

I et av klasserommene i bygget fra 1908 er vinduskarmen gravd opp, og teglstein ligger strødd på gulvet. 

– Hvis vi da plutselig isolerer masse på innsiden, gjør du kanskje noe et annet sted i konstruksjonen som resulterer i at det blir en dårlig løsning. Og det vil vi ikke levere til dere, for da varer skolen bare i noen år, og så må dere ut i samme brakkerigg igjen, sier Rygh.  

– Hvordan blir det med vinduene? Det er jeg litt spent på. Her er det ikke noe isolasjon imellom, ser jeg, kommenterer Brevik. 

På spørsmål om man nå har kartlagt det aller meste av bygget, svarer Rygh slik:

– Vi holder fremdeles på. Det dukker stadig opp nye spørsmål. Etter hvert som vi finner ut én ting, kommer det kanskje ti nye spørsmål. Men det begynner å ordne seg på bygningsfysikk. Nå er det mye tekniske spørsmål som gjenstår. 

– Hvor det skal legges rør og så videre? spør Brevik. 

– Ja, og ventilasjon, lys og alle slike ting. Vi skal tilfredsstille noen krav også, svarer Rygh. 

Grundige undersøkelser

Rektor legger ikke skjul på at mange av hans ansatte gleder seg til å kjøre forbi skolebygningen om morgenen, og se med det blotte øye at det foregår arbeid på stedet. 

– Dere burde nesten bare satt opp et stillas, ler han. 

Planen var at elever, lærere og ansatte kunne flytte tilbake rundt årsskiftet 23/24. Nå er målet at skolen skal stå klar til august 2024. 

– Opplever du som rektor en utålmodighet blant ansatte, foreldre og elever? 

– Det er klart vi er utålmodige, for vi ønsker oss jo tilbake fortest mulig. Jeg skulle ønske vi kunne flyttet tilbake allerede i morgen. Men min erfaring nå, med dette skolebygget, er at jeg ønsker at det skal være ordentlig bra gjort når vi returnerer. Når man skal bygge et skolebygg for mange tiår framover, må det gjøres grundige undersøkelser. Vi vil ikke at det skal pusses på en fasade, og så er det setningsskader i grunnen. For man har funnet en god del i bygget som må undersøkes ordentlig, og det har jeg kommunisert til mine folk videre - at vi må ha en ordentlig skole å komme tilbake til. Jeg forstår at det tar tid. Jeg ønsker heller at man bruker den tida på å sette ting i ordentlig stand, enn at det skal gå hals over hode, sier Arnfinn Folkmar Brevik. 

Anita Rygh kan ikke garantere noe tidspunkt for når “spaden settes i jorda”, men håper det kan være mulig rundt påsketider. 

– Nå er det ikke lenge til man faktisk ser en gravemaskin, for vi skal grave et hull i grunnen. Men i løpet av kort tid. 

– Hva betyr kort tid? 

– Man vil kanskje se noen her etter hvert rundt påsketider. I en samspillsfase, som vi fortsatt er inne i, er hele poenget å redusere risiko. Det gjør også at vi vil spare tid når vi kommer til selve utbyggingen. For hvis vi bare startet, og måtte bruke tid på å finne ut av ting hver gang det dukket opp spørsmål, ville vi hatt håndverkere som sto her og ventet på å få gjøre det de skal. 

– Forstår du likevel at mange er utålmodige? 

– Ja. Jeg kan bare forsikre folk om at det foregår utrolig mye arbeid blant veldig mange mennesker for å definere, kartlegge, utrede og tegne, og det gjøres rett og slett på kontor. For selv om det ikke foregår så mye på selve byggeplassen, er det mange i sving. Det skal bli veldig bra til slutt. Det er målet, sier Anita Rygh.